Brukertester
Hva er brukertesting?
Pilotskolegjengen (Julie, Stina og Vibeke) i Team Bruke jobber med brukertesting og samarbeid med pilotskolene. Når vi brukertester lar vi lærere og elever prøve våre ressurser i klasserommet. Slik ser vi hvordan de blir tatt i mot og blir brukt i klasserommene. Dette gir oss nyttig innsikt som vi kan bruke i vår produksjon.
Ved å brukerteste ressursene kan vi:
- finne ut hva som fungerer og ikke
- forbedre innhold og få bedre kvalitet (både den konkrete ressursen og nye/gamle ressurser)
- lage innhold som er bedre tilpasset elevene
Test gjerne før ressurser er helt ferdige
Vi vil gjerne teste ut ressurser og konsepter som er under utvikling. Da kan fagredaksjonene få tips og innspill og gjøre endringer før andre har brukt mye tid på ressursene (for eksempel ROS og desk). Da kan dere også få nyttige tips fra elevene og skape bedre produkt med små justeringer.
Har du laget et konsept som du vil bruke flere ganger? Da er det lurt å teste ut hvordan det fungerer før du lager mange etter samme modell.
Samarbeid med pilotskoler
Pilotskolene er syv skoler vi samarbeider med i 2022-2023.
Pilotskolene som har vært med oss fra skoleåret 2021/22 :
Nye pilotskoler høsten 2022:
Vil du vite mer?
Test av oppgaver (halvferdig)
Oppgaver er en viktig del av faginnholdet vårt, og skal aktivisere eleven og la elevene bruke fagkunnskapene deres. Enkelte oppgaver krever refleksjon og dybde og har ingen klar fasit. Andre oppgaver har definert fasit som en del quizoppgaver i H5P.
Test av oppgaver (halvferdig)
Oppgaver er en viktig del av faginnholdet vårt, og skal aktivisere eleven og la elevene bruke fagkunnskapene deres. Enkelte oppgaver krever refleksjon og dybde og har ingen klar fasit. Andre oppgaver har definert fasit som en del quizoppgaver i H5P.
Oppgaver og universell utforming
Elevene har ulike kognitive utgangspunkt og har ulike forutsetninger for å løse oppgaver. Vi bør ha klar og tydelig oppgaveinstruksjon og tenke på hvordan vi kan gjøre oppgavene inkluderende for så mange som mulig. En del av H5P-typene med oppgaver er mindre tilgjengelig for noen av brukerne. Dersom du bruker H5P, må vi gjøre de så tilgjengelig som mulig for flest mulig.
Innsikt fra brukertester
- Lærere setter pris på flere og varierte oppgaver slik at de kan velge fritt
- Både elever og lærere setter pris på praktisk retta oppgaver
- Elever liker oppgaver som
- utfordrer
- er praktiske
- har variasjon
- har sammenheng med fagstoffet
- Noen oppgaver kan være lette - det kan gi motivasjon og mestring.
- Vær oppmerksom på mengde tekst i oppgaver - og pass på at det er tydelig hva eleven skal gjøre.
Sitater og observasjoner fra brukertester
“Lange oppgaver og mange oppgaver på en side er lite motiverende. Tenker “jeg blir aldri ferdig!””.
Eksempler med innholdstypen
Jeg vil lese annet relevant innhold om oppgaver i NDLA
Test av podkaster (pågår)
Podkaster er en relativt ny innholdstype, og vi har utviklet egen podkastspiller og fått produsert flere podkastserier i ulike fag. Vi har gjort flere tester av podkastressurser.
Podcaster
Podkaster er en relativt ny innholdstype, og vi har utviklet egen podkastspiller og fått produsert flere podkastserier i ulike fag. Vi har gjort flere tester av podkastressurser.
Podkast og universell utforming
Hovedregel for ikke-tekstlig innhold er at de skal ha et tekstalternativ (WCAG 1.1.1). I NDLA løser vi det ved å transkribere hele podkasten. Vi har mulighet for å bruke podkastspilleren og lydavspilleren og legge inn transkribert versjon i avspilleren. Noen ganger bruker vi podkaster laget av andre som ikke har transkribert versjon. Da skal vi transkribere tekstversjonen og legge i ekspanderbar boks.
Innsikt fra brukertester
- Lærere setter pris på flere og varierte oppgaver slik at de kan velge fritt
- Både elever og lærere setter pris på praktisk retta oppgaver
Sitater og observasjoner fra brukertester
Eksempler med innholdstypen
Jeg vil lese annet relevant innhold om podkast i NDLA
Test av kodekammer og 360 (klar til gjennomsyn)
Digitale rom og kodekammer er virtuelle rom som eleven kan bevege seg inn i. Med 360 kan vi visualisere spesialrom, verksted og bygg. Det kan også være kodekammer med oppgaver og gåter. Slike virtuelle rom kan engasjere elever og presentere fagstoff på en spennende måte.
Test av kodekammer og 360
Digitale rom og kodekammer er virtuelle rom som eleven kan bevege seg inn i. Med 360 kan vi visualisere spesialrom, verksted og bygg. Det kan også være kodekammer med oppgaver og gåter. Slike virtuelle rom kan engasjere elever og presentere fagstoff på en spennende måte.
Det er tidkrevende å utvikle og vedlikeholde slike ressurser. Det bør være en grundig plan før en begynner å lage kodekammer/360. Tenk over hva elever skal lære. Noen ganger egner det seg godt å bygge 360 eller kodekammer rundt en historie (historiefortelling).
Kodekammer/360 og UU
Det er en god del UU-problematikk knyttet til 360 og kodekammer. Det handler om at det er ikke-tekslig innhold, at det er sammensatt av mange medietyper og at navigasjon er krevende for flere brukere. Svært mye informasjon (lange videoer, lydklipp, mye tekst) og mye som skjer samtidig kan føre til kognitiv overlast. Det kan også være vanskelig å forstå hva man skal gjøre og hva rekkefølgen er. Les mer om: Kodekammer/360 og UU (klar til gjennomsyn)
Innsikt fra brukertester
- Kodekammer/360 må være lett å bruke og forstå
- Lag en tydelig startside. Det må være lett å forstå hva som er kodekammeret/360-en
- Lærer: Det må være tydelig hva elevene skal gjøre og lære
- Elever navigerer greit inne i de digitale rommene
- Tilbakenavigasjon kan være vanskelig
- Elever forventer konsekvent design (har du bilder av tekst og en knapp med tekst ved siden av, forventer de det på alle bildene med tekst. Er det klikkbare merkelapper som leder til andre rom, reagerer de hvis de kommer til rom uten merkelapper som leder til andre rom.
- Elever ønsker at bilder blir forklart med kort tekst. Bilde i seg selv kan gi for lite informasjon.
- Elever leser i liten grad lange tekstbokser, de klikker de fort bort.
- Oppgaver før og/eller etter er nyttig og viktig for det faglige utbyttet
- Lærerveiledning kan gjøre det lettere for lærere å ta ressursen i bruk
Sitater og observasjoner fra brukertester
Tidsmaskinen
Elever får godt til navigasjonen og er engasjerte mens de jobber. De kan holde fokus og driv i cirka 30-40 minutter. “– Jeg likte idéen å måtte dra gjennom tiden for å finne svar på ting, og hvordan man var begrenset til kun et rom gjorde hver og eneste detalj mye mer viktig, som var stilig.” (Tidsmaskinen).
”Jeg følte meg involvert i stoffet fordi jeg kunne bevege meg fritt og velge selv”. Tidsmaskinen oppleves motiverende. Om lag halvparten lærer noe i liten eller noen grad, og halvparten i stor og svært stor grad.
Bilverkstedet
Elevene har godt fokus når de jobber med Bilverkstedet. Elever liker quiz-spørsmål og kodespørsmål. De setter pris på videoer og ser en god del av dem. De liker at de kan klikke på bilder, men en del ønsker seg mer informasjon om hva de ser/hva som er viktig på bildene, slik at de lærer mer av bildene.
Hvert rom åpner med en tekstboks, en del trykker den bort. Noen sier de liker det er tekst, men ville hatt den mye kortere. For eksempel et avsnitt og en punktliste. “Elev: – Vil helst se noe, vil ikke lese tekst. Jo mindre tekst, jo bedre.”
Læreren ønsker seg mer retning på hva elevene skal gjøre, og at enkelte ting blir forklart mer i dybden. Det er ikke alle rommene som har lik navigasjon, noen har klikkbare merkelapper, andre har ikke det.
Aktuelle brukertester
Tidsmaskinen (presentasjon) , 26.10.22 Hvam vgs Bilverkstedet 360 , 14.11.22 Ole Vig vgs, to klasser
Eksempler med innholdstypen
Tidsmaskinen (historie, publisert 06.09.22) Utforsk Frogner kirke (religion, publisert 08.10.19)
Jeg vil lese mer om utvikling og planlegging av kodekammer og 360
Test av tekst i fagartikler (klar til gjennomsyn)
Tekst og tekstmengde er noe som opptar mange av elevene vi møter på brukertestene. Opplever de at det er mye tekst kan flere elever blir “avskrekket” og negativt innstilt til ressurser. Det er flere grep vi kan ta for å gjøre tekstbaserte ressurser bedre for elevene.
Test av tekst i fagartikler
Tekst og tekstmengde er noe som opptar mange av elevene vi møter på brukertestene. Opplever de at det er mye tekst kan flere elever blir “avskrekket” og negativt innstilt til ressurser. Det er flere grep vi kan ta for å gjøre tekstbaserte ressurser bedre for elevene.
Tekst og universell utforming
I utgangspunktet skal tekst være egnet og universelt utformet for mange av elevene, siden skjermleser kan gjengi tekst. For noen elever med lese- og skriveutfordringer eller konsentrasjonsproblemer kan lange tekstressurser være vanskelig å forstå og orientere seg i. God struktur, tydelige og klare titler og riktig overskriftsnivå er viktig for at elevene skal kunne skanne en tekstside med øyne eller med skjermleser. Klarspråk er til nytte for mange av elevene og gjør tekster mer forståelig. Elever vil gjerne ha kort forklaring av vanskelige ord i løpende tekst.
Les mer: Tekst og UU
Innsikt fra brukertester
- Elever skanner ofte en side før de leser. De leser tittel og mellomtitler og ser på bilder/visuelt innhold.
- Elever liker mellomtitler og punktlister
- Elever ønsker at vanskelige ord blir forklart fortløpende (helt kort)
- Mange elever er “redde” for lange tekster. Noen mister motet. Å dele opp med sitat, tekstboks, eller visuelt innhold kan gi en liten lesepause og ny energi.
- I tekstbaserte og lange artikler ser vi at mange gir seg lenge før artikkelen er ferdig (varmekart). Del heller opp i flere og kortere artikler, enn å ha veldig lange artikler.
- Ekspanderende bokser kan ha litt ekstra info/tillegg/fordypning. Viktig info bør ikke ligge her, siden ikke alle elevene åpner disse.
Sitater og observasjoner fra brukertester
- “Jeg får ofte ikke vite hva jeg leser om.” [Elever ønsker at vanskelige ord blir forklart] ”Synes innledningen var komplisert, skjønte ikke så mye, får mindre lyst til å fortsette” (19) “Punktmerka lister er bra. Mye lettere å huske fire punkt enn et helt avsnitt.”
- “Jeg blir lite engasjert når det er mye tekst.”
- “Jeg vil ikke bare at det skal være info. Jeg vil at vi skal lese for at det skal være gøy å lese videre.”
- “Bedre med lite tekst i starten, og så grave seg litt mer ned etterpå. Starte lett og så fordype seg.” Halvparten skroller ned for å se hvor lang ressursen er. De sier de mister motivasjonen når der ser hvor mye tekst som skal leses (27)
- Halvparten åpner de ekspanderende boksene. Ikke alle leser innholdet. Tenker det ikke er nødvendig å lese mer for å forstå innholdet (27). Lesepause med interaktivt innhold: “Det er fint underveis som en liten pause til lesingen. Blander litt, ikke kun tekst. Lysbildene er veldig bra og så får vi en pause, og kan få litt fakta. Er litt spennende, vi blar i noe som ikke bare er tekst. Da har vi fått en pause, bra å snike inn en pause som er fokusert på emnet. Holder rød tråd. Da vet vi litt mer hva det er” (19)
Eksempler med innholdstypen
Prinsipper for formering hos planter (her ser vi flere “lesepauser” med tekstboks med “tenk gjennom”) Profesjonalitet(HO vg1) (kort artikkel. Punktliste. Korte og konkrete titler som henger sammen med fokus i ingress)
Jeg vil lese annet relevant innhold om tekst i NDLA
Test av video (klar til gjennomsyn)
Videoklipp er visuelt og et populært medium for mange elever. Det er viktig at innholdet er relevant, at videoen ikke er så lang, og at den har et klart pedagogisk formål. Noen ganger bærer videoen ressursen, andre ganger er videoklippet en del av øvrige fagstoffet i en artikkel.
Test av video
Videoklipp er visuelt og et populært medium for mange elever. Det er viktig at innholdet er relevant, at videoen ikke er så lang, og at den har et klart pedagogisk formål. Noen ganger bærer videoen ressursen, andre ganger er videoklippet en del av øvrige fagstoffet i en artikkel.
💡 Det er viktig med en faglig ramme rundt et filmklipp. Skal vi aktivisere forkunnskap? Trenger eleven å lese/kunne noe før hen ser filmen? Hva skal eleven gjøre etter hen har sett filmen?
Video og universell utforming
Videoer er ikke så tilgjengelig for en del brukere. Videoer skal ha tekstalternativ (WCAG 1.1.1.). Vi løser det normalt sett med teksting av video. Noen videoer er synstolket. I tillegg kan noe av innholdet i videoen gjengis i tekst i selve artikkel. Det er viktig med gode visuelle kontraster, og at lyden er god. Tale må være tydelig.
Innsikt fra brukertester
- Det er ikke nok å kun ha ingress og videoklipp, det må være mer i ressurser med video
- Det er viktig med oppgaver og faglig ramme rundt videoklippet
- Lærerne er tydelige på at de ønsker oppgaver til filmer
- En video bør handle om én ting. Skal du fortelle om to ting - lag to filmer.
- Det er bedre med flere korte filmer enn en lang (21) Hva betyr tallene bak punktene?
- Elever ønsker både film og tekst. Elevene tenker at filmen kan ha mer utfyllende informasjon enn filmen. (21 + 25)
- Videoer må fenge, karakterene i filmene må være utadvendt, snakke tydelig og egne seg foran kamera. Les gjerne: Innsikt om karakterer i videoer (klar til gjennomsyn)
- Bakgrunnsmusikk kan bli irriterende (25)
Sitater og observasjoner fra brukertester
- En del operasjoner og konsepter er vanskelig å forklare kun i tekstform, og det er nødvendig å bruke video for å forklare og vise godt.
- En video som forteller en historie kan vare lengre enn en film som kun formidler fakta.
- Lærere: “Bra at det også er med oppgaver. Vi kan jo velge å ikke bruke disse.”
- “Det er mye lettere å forstå [begrepene] når vi får se eksempler [video], enn hvis vi bare leser om dem (22)”
- Noen ønsker liste med forklaring av begreper fra videoklipp om det er mange fagbegreper i den.
- Innspill fra flere skoler: de vil gjerne se verksted og spesialrom som ikke alle har tilgang til ved sin skole.
Eksempler med innholdstypen
Bruk av smittevernutstyr (viser/forklarer mer med video enn tekst ville gjort) Platons hulelignelse (føroppgave og oppgaver etterpå)
Jeg vil lese annet relevant innhold om video i NDLA
Kvalitet i videoressurser (klar til gjennomsyn)Test av video
Innsikt om karakterer i videoer (klar til gjennomsyn)
Vi har testet en god del ressurser med video, spesielt i yrkesfag. Vi har mange yrkesportretter og videoer med flinke elever og fagfolk som viser ulike arbeidsprosesser og teknikker. Her kan du lese mer om hva vi vet om karakterer i videoene basert på tester. Vi kan være bevisst på å vise et mangfold av personer og karakterer i undervisningsfilmene våre.
💡 Det betyr ikke så mye om den som presenterer yrket er ung eller gammel. Det viktigste er at personen opptrer naturlig foran kamera og er en god formidler
Video med personer og universell utforming
Når personer skal snakke på video må det være tydelig tale. Lyd og tale i videoklipp må være tekstet. Musikk under kan gjøre det vanskelig å høre tale. Når personer snakker og viser prosesser og lignende er det lurt å tenke på at innholdet skal være lett å forstå for de som ikke ser eller hører. Hvis en håndverker snakker om verktøy og prosesser er det fint å prøve å få til integrert synstolkning. Det gjør vi ved å bruke fagordene og navn på verktøy og omgivelser, i stedet for “jeg tar denne dit. Det er mer inkluderende om hen sier ”jeg legger lasermåleren inntil treverket”. Video og UU
Innsikt fra brukertester
- Elever liker godt når det er jevnaldrende på videoene
- Det går bra med voksne personer også, så lenge det er flinke og tydelige fagfolk som passer til temaet
- Velg personer som er engasjerende og egner seg foran kamera
- Elever vil ha “ekte personer og miljø”, ikke “skuespillere”
Sitater og observasjoner fra brukertester
Små filmsnutter faller i smak hos både elever og lærere. Elevene trekker fram det at vi ikke bare får en forklaring av hvordan ting gjøres, men at vi ser at det gjøres samtidig. At vi faktisk er med bakermesteren på kjøkkenet, er viktig (25).
Lærer likte å se mestring fra rusområdet, at det ikke var en stereotypisk rusmisbruker. “Filmene var veldig gode! Å se rusmisbrukeren komme frem i lyset. En tar det fra en ny vinkel slik at det blir verdighet i situasjonen. Jeg synes denne synsvinkelen var veldig bra.”
Eksempler med innholdstypen og presentasjon
Jeg vil lese annet relevant innhold om video i NDLA
Test av H5P (ikke startet)
Ulike typer H5P
Test av historiefortelling og caser (ikke ferdig)
Å fortelle gode historier er like viktig i digitale læringsressurser som i trykte bøker.
Historiefortelling og caser
Momenter
- historiefortellende (14D)
- gode historier viktig, temaet engasjerer ikke, men historien gjorde at jeg ble engasjert (5D)
- mer engasjerende om det er personer på egen alder (4B)
- bra at elever snakker til elever (11A)
- relevante oppgaver fra hverdagen er gjenkjennbart (1A)
Fra brukertest
Elever liker å jobbe med caser. “Fint med caser, da vi ikke trenger å relatere til oss selv, men diskutere caser sammen. Chatoppgave er bra, “det er slik vi snakker”. Kan godt ha video også. Sensitive tema: lærer, ikke la elever utlevere seg selv og sine egne erfaringer, pakk det inn i case “om jeg var i den situasjonen” . Elev: noen ganger må det være litt ukomfortabelt for at det skal bli mer komfortabelt å snakke om senere” (17). Positivt med språk tilpasset målgruppen (17). I case-oppgavene til seksualitet er det fint med lærerveiledning (17).
Relevante brukertester
17. Tverrfaglig ressurs om seksualitet (pres) Tidsmaskinen (pres)
Innsikt om tekstmengde (pågår)
Elever starter gjerne med å skrolle og se hvor mye det er på en side før de starter å lese. De bruker mellomtitler for å skaffe seg oversikt over innholdet. I tekstbaserte og lange artikler ser vi at mange gir seg lenge før artikkelen er ferdig (varmekart).
Innsikt om tekstmengde (pågår)
🚧 Denne er ikke ferdig-tygd. Vi må se den sammenheng med test av tekst i fagartikler og bearbeide den mer.
Elever starter gjerne med å skrolle og se hvor mye det er på en side før de starter å lese. De bruker mellomtitler for å skaffe seg oversikt over innholdet. I tekstbaserte og lange artikler ser vi at mange gir seg lenge før artikkelen er ferdig (varmekart).
Å bryte opp teksttung ressurs med for eksempel bilde eller sitat kan gi en liten lesepause og gjøre at de klarer litt mer (19). Jevnt over er elevene skeptiske til for lang tekst. De liker godt å få punktlister.
I mange tilfeller er det bedre å dele opp i flere artikler, enn å ha svært lange tekster. Å bruke LIX-kalkulator (lesbarhetsindeks) gir en pekepinn om hvor lette eller tunge setningene er i en artikkel. Aktivt språk, klarspråk og å henvende seg til elevene er bra for elevene.
Tekstmengde har i seg selv ikke blitt testet, men elevene snakker ofte om tekst i brukertestene og er opptatt av det.
Tekst og UU
Tekst er normalt sett tilgjengelig for mange. Ved å dele opp tekst med gode og relevante mellomtitler, ha god struktur og forklaring av vanskelige ord blir teksten mer tilgjengelig for elever med lese- og skrivevansker og kognitive utfordringer.Punktlister deler godt opp. Det er viktig at titler har riktig overskriftsnivå slik at skjermlesere gjengir på riktig måte.
Dette vil brukerne ha
- God struktur med forklarende mellomtitler
- Ikke for lange tekster
- Vanskelige ord blir forklart
- Brudd underveis i lange tekster med noe visuelt/oppgaver etc.
Unngå/vær forsiktig med
- Lange tekster
- Lange, tunge setninger
- Mye bruk av fremmedord
Fra brukertester
- Vil ikke ha for mye tekst i oppgaver (4B)
- Elever liker at det ikke er for mye tekst (14C, 19I)
- Vanskelige ord ønsker de forklaring på (19)
- Lange, tekstbaserte ressurser kan gjøre at elev blir negativt innstilt, synes det er vanskelig å få med seg alt og engasjere seg for å lese alt (19).
- Start med lite tekst først og så øke på med tekst (19)
- “Vi ungdommer klarer ikke/orker ikke lese lenge. Hvis det er en lang tekst får jeg det aldri med meg. Står det noen oppgaver klarer vi å holde fokuset, gjør det litt mer levende.” (19)
Sitater fra brukertester
Elev: Jeg blir lite engasjert når det er mye tekst (19). Elev: Synes innledningen var komplisert, skjønte ikke så mye og får mindre lyst til å lese (19). Elev: jeg får ofte ikke vite hva jeg leser om”. Elever trenger vanskelige ord forklart . “Jeg vil ikke bare at det skal være info. jeg vil at vi skal lese for at det skal være gøy å lese videre” (19). “Bedre med lite tekst i starten, og så grave seg litt mer ned etterpå. Starte lett og så fordype seg”. (19).
Lærerveiledning (ikke ferdig)
Lærerveiledninger gir læreren råd og tips til bruk av innholdet vårt.
Lærerveiledning
Lærerveiledninger gir læreren råd og tips til bruk av innholdet vårt. Det er nyttig når:
- det er sensitivt stoff i ressursene (f.eks psykisk helse, vold, seksualitet)
- vi har råd til gjennomføring av fagstoff/metodikk generelt eller spesifikt knyttet til en fagressurs
- vi lager fagstoff som ikke er helt “rett fram” å ta i bruk og forstå. f.eks Kodekammer
Vi løser dette på flere vis:
- Ekspanderende boks (til læreren/lærerveiledning i selve ressursen
- Egne veilednings-ressurser (Eksempel: slik planlegger du læring)
- Veiledning kun tilgjengelig for Feidepålogga lærere i Min NDLA (Eksempel: Tidsmaskinen)
Struktur (ikke startet)
Brukertest bakevideoer mars 2021
Sted: Kongsberg vgs mars 2021 Klasse: Vg1 restaurant og matfag vg2 kokk- og servitørfag
Ressurser:
Bakermesteren og bakeprosessen (to filmer)
Vi ønsket å finne ut
- Hvordan fungerer filmene i undervisningen? Er det ok lengde på filmene?
- Hvordan oppleves filmenes tilknytning til nye kompetansemål?
- Teksten nedenfor (bakermesteren og bakeprosessen) - hvordan oppleves den?
- Dekorering av brød - kun film, ingen tekst. Er det ok?
- Ingen oppgaver knytta til filmene. Savnes det? Selve innholdet - noen kommentarer til det?
Funn:
Igjen får vi bekrefta at små filmsnutter faller i smak hos både elever og lærere. Elevene trekker fram det at vi ikke bare får en forklaring av hvordan ting gjøres, men at vi ser at det gjøres samtidig. At vi faktisk er med bakermesteren på kjøkkenet, er viktig. Det samme gjelder når han viser åssen han sjekker om deigene er ferdig elta. I tillegg til at han sier at vi må se på om den er elastisk, så viser han hvordan han gjør det.
Fin lengde på filmene. To av filmene henger tydelig sammen, og er presentert i samme ressurs. Elevene er begeistra for at filmene er delt opp i 11 + 8 minutter. De sa det var viktig å se filmene i sammenheng, samtidig som det var godt med en liten pause mellom.
Lærerne mener filmene passer veldig godt til kompetansemål, og mener de egner seg spesielt godt som intro til temaet. De kommenterte at filmene fikk særlig godt fram glutenprosessen.
Teksten i den første ressursen blei ikke gjennomgått i samla klasse. På generelt grunnlag sier lærer at det er bra med både tekst og film. Noen velger bare film. Noen leser tekst også. Forventer at det står mer i teksten - at den har mer info enn filmene.
Lærerne er tydelige på at de ønsker #oppgaver til filmer. Gjerne også forslag til flerfaglige oppgaver - akkurat dette emnet kan for eksempel kombineres med naturfag. Et lite savn at det ikke blei snakka om gjær og temperatur. Navnet på melsortene bakermesteren brukte var litt fremmed for elevene.
Elevene kommenterte bakgrunnsmusikken. Den blei litt irriterende. (Musikken bakermesteren spilte selv, blei tatt godt imot.)