Klart språk – noen skriveråd

Kort er godt

Det er avgjørende at du som skriver for NDLA, bare har med det aller viktigste. Det spiller ingen rolle om du har forklart fagstoffet tydelig, interessant og nyansert om teksten er så lang at ingen orker å ta fatt på å lese den.

Du bør ha formålet med teksten klart for deg. Skriv kort og gjør hovedbudskapet tydelig. Vurder å fordele innholdet på flere sider dersom teksten blir for lang.

Hjelp leseren

Vær bevisst på hvem du skriver til. Tekstene på NDLA er først og fremst beregnet på elever. Hjelp dem gjennom teksten din.

Skriv korte setninger der poenget kommer tydelig fram tidlig. En setning bør ikke ha flere enn 25 ord.
Skriv én ting om gangen.
Unngå fremmedord, forklar dem om de er nødvendige å ha med.
Bruk tekstbindere for å tydeliggjøre sammenhenger.
Metaforer, ordtak og idiomer gir teksten liv, men kan gjøre innholdet utydelig. Vurder for eksempel å skrive utsette i stedet for legge på is.
Henvend deg direkte til leseren. Bruk ord som du, dere og vi.

Disse rådene gjelder uansett hvem leseren er, på samme måte som at universell utforming gagner alle. Men rådene er ekstra viktige når man skriver for unge, med tanke på at de som regel er mindre erfarne lesere.

Skriv aktive setninger

Hva er en aktiv setning?

Litt forenklet kan vi si at i en aktiv setning er det synlig hvem som utfører handlingen. I en passiv setning er den som utfører handlingen, som regel skjult. Derfor oppleves passiv som mer upersonlig, og overdreven bruk gjør at teksten din virker ullen eller stiv.

Eksempler

Du kan ikke klage på vedtaket (aktiv). Vedtaket kan ikke påklages (passiv).
Dersom du bryter reglene, må du betale avgifter for kjøretøyet (aktiv). Eventuelle brudd på regelverket betyr at det må betales avgifter for kjøretøyet (passiv).
Politiet innleder etterforskning (aktiv). Det blir innledet etterforskning (passiv). (Språkrådet, u.å.)

Passive setninger og nynorsk

Vær oppmerksom på at visse passivkonstruksjoner ikke er tillatt på nynorsk. I verste fall kan betydningen bli en annen når passive setninger på bokmål blir oversatt til nynorsk. Bokmålssetningen “Pakken hentes på postkontoret” kan for eksempel oversettes med “Pakken kan hentast på postkontoret” eller “Pakken blir henta på postkontoret”, og her er det en betydningsforskjell.

Unngå substantivsjuka

La verbet gjøre jobben i setningen; unngå tunge omskrivinger med substantiver. Skriv “De plukket epler” i stedet for “Det ble foretatt plukking av epler”, eller “Saken ble drøftet”, ikke “Saken ble gjort til gjenstand for drøfting”.

Kilde

Språkrådet. (u.å.). Generelle skriveråd. Hentet 9. november 2023 fra https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/generelle-skriverad-nynorsk/

Relatert innhold

Skrevet av Ragnfrid Myhr