Avsnittsoppbygging

Visuell enhet

skilt ut med blank linje før og etter
vanligvis 3–5 setninger

Innholdsmessig / tankemessig enhet

én idé / én påstand / ett tema
forklaring/definisjon
utdyping, grunngiving
eksempler
sammenlikning / kontrastering
konsekvenser
avrunding, oppsummering, konklusjon

Eksempel

Kommentere eksempel?

Eksempel 1

Det som kjennetegner språklige bilder, er at de har såkalt overført betydning: De skal ikke oppfattes bokstavlig. Når en bestemor kaller barnebarnet sitt for sin lille solstråle, er vi klar over at hun fortsatt snakker om barnet, ikke om sola. Men hun sammenlikner barnet med noe hun kjenner til og synes godt om, nemlig solstråler som varmer og gleder oss.

Eksempel 2

Klasse 3-busser er busser som vanligvis brukes på lengre ruter, og som bare har sitteplasser. Disse bussene har en del utstyr som er nødvendig eller ønskelig ved lengre reiser. Her finner en normalt toalett, sikkerhetsbelter, kaffemaskin, leselys og stor bagasjeplass nederst. Dersom en klasse 3-buss brukes i rute, skal det finnes plass for å sikre rullestol.

Eksempel 3

To amerikanske forskere, lingvisten George Lakoff og filosofen Mark Johnson, har undersøkt bildebruken i hverdagsspråket og sammenfatta det de fant, i boka Metaphors We Live By (1980). Lakoff og Johnson bruker begrepet metafor om alle slags språklige bilder, og sier at metaforer handler om å forstå noe ut fra noe annet. Med det mener de at bildene hjelper oss å forstå noe nytt ut fra noe vi kjenner fra før.

Eksempel 4

Naturvitenskapens vesen er nokså annerledes, i alle fall rent historisk. Naturvitenskapen springer ut av filosofisk spekulasjon, en undring over hvorfor ting skjer, og hvorfor verden er som den er. Vitenskapen vil finne årsaker, allmenne lover og generaliseringer, mens teknologien søker å finne praktiske løsninger på konkrete utfordringer. Enkelt sagt omtales teknologi som knowhow, mens naturvitenskap er knowwhy.

(Fra Svein Sjøberg: Sakprosa i skolen. Utdrag fra artikkelen «Realfaglig litteratur: Uviktig? Utilgjengelig? Uforståelig?» (s. 175). Bergen: Fagbokforlaget/LNU, 2010)

Eksempel 5

Alle dyr lærer. De lærer hvor det er mat å finne, hvor det lurer farer og hvor det er trygt. Duene på Karl Johan har lært at mennesker ikke er farlige. Reinsdyrene på Hardangervidda vet noe annet. Slike erfaringer får konsekvenser. Endene i parken vet hva de kan vente seg når gamle damer kommer med plastposen fra brødbutikken. Ferten av gaupe er nok til at alle rådyrene plutselig blir usynlige. Også insekter lærer. Humler som blir overfalt av edderkopper når de samler nektar, unngår planten det skjedde på, i mange dager.

(Fra Markus Lindholm: Evolusjon. Naturens kulturhistorie (s. 21). Oslo: Spartacus Forlag, 2012)