Kvalitet i oppgaver

1. Når passer det med oppgaver?

Oppgaver har som mål at elevene skal arbeide med fagstoffet for å få større forståelse for temaet.

Hvert emne i faget bør ha oppgaver som får elevene til å bruke:

hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier)
utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier, bygge sammen tidligere og ny informasjon)
organiseringsstrategier (knytte sammen og gruppere informasjon)
forståelsesovervåkning og kontroll (vurdere eller regulere læring og forståelse underveis)

Bygger på https://docs.google.com/document/d/1TUUU9rx1d1Rv6QtIlL5lhmfISy3Qj4XgOhTBOSsT0kg/edit#, noe Jan Arve i si tid skreiv.

https://blogg.ndla.no/2021/04/hvordan-lage-gode-oppgaver/

2. Pedagogisk kvalitet og faglig ramme

Formålet med oppgaven (hva eleven skal gjøre og lære) må være tydelig. Eleven må ha nok støtte til å kunne gjennomføre oppgaven. Oppgaven må kunne knyttes til kompetansemål og/eller kjerneelement i faget, til ett av de tre tverrfaglige temaene eller til læreplanens overordnede del.

Baklengs planlegging er en god metodikk:

hvilken kunnskap skal elevene sitte igjen med når de er ferdige med temaet (eller emnet eller ressursen eller oppgaven??
hvordan skal elevene vise at de besitter den aktuelle kunnskapen?
hvilke oppgavetyper vil hjelpe elevene med å tilegne seg den aktuelle kunnskapen?

(Fritt etter Jan-Arves notat fra 2017: https://docs.google.com/document/d/1CUzULz4e7mu7_QRqpLSN8QutnwxTR3Meo_WJJtZVo74/edit# )

NB! Noe om Blooms taksonomi??

3. Universell utforming av oppgaver

Krav til universell utforming av oppgaver er de samme som til utforming av ressurser generelt:

Les mer:

4. Brukerinnsikt om oppgaver

Elever liker variasjon i oppgavetyper. De liker oppgaver

der det er tydelig hva de skal gjøre
som er relevante for egen hverdag
der de må samarbeide
der de kommer seg litt bort fra pulten og ut av klasserommet
som tar utgangspunkt i reelle situasjoner eller case

Lærere sier at vi ikke må være redde for å lage noen lette oppgaver også. Noen elever trenger disse for å få motivasjon og mestringsfølelse. Lærere ønsker seg oppgaver som

er praktiske (praktiske oppgaver kan være vanskelige å finne)
motiverer elevene ved å være relevante for deres livssituasjon
gir alle elever mulighet til å oppleve mestring (mulig å nivådifferensiere)
vekker nysgjerrighet og undring, er åpne og stimulerer til kreativitet og refleksjon
stiller krav til kildekritikk
stimulerer til samarbeid i grupper og par
gir rom for at lærerne kan tilpasse og styre oppgaven til sine elever
varierer i omfang
har tydelige mål
åpner for at elevene kan skape kreative og varierte produkter
kan gjerne også bidra til å bygge klassemiljø (ved at elevene blir bedre kjent gjennom aktivitetene)
kan av og til være tverrfaglige

(Henta fra fokusgruppeintervju om utforskende oppgaver ved Halden vgs i 2019: https://docs.google.com/presentation/d/1XXrSjIUmchCkD4QDwZqeKxgZkYWMNIVXsQf6LQrGPMA/edit#slide=id.g4b6eaa05e898c533_0