Kvalitet i fagartikkel

Skrevet av Stina Grolid, Margreta Tveisme og Inga Berntsen Rudi.

1. Introduksjon

Vi bruker fagartikkel i mange ulike sammenhenger i NDLA. Den kan fungere som en oversikt over et tema, som en fordyping i noe, og som en oppsummering. 

2. Pedagogisk kvalitet og faglig ramme

En fagartikkel skal være korrekt faglig, både når det gjelder bruk av begreper, faktakunnskap eller faglig terminologi for det aktuelle faget. For å få en god faglig ramme skal fagartiklene være i tråd med læreplanen, den planlagte strukturen og innhold [@@få oppklaring i innholdet]. Flere i redaksjonen eller andre med fagkunnskap internt eller eksternt bør lese gjennom fagartikkel slik at vi kan korrigere eventuelle feil og uklare formuleringer.

En fagartikkel kan være utfordrende for en del elever, av ulike grunner. Noen elever mister lett konsentrasjonen i møte med lengre tekster, andre har dysleksi. Noen grep som gjør det enklere for elevene å lese fagartikler er at vi kan skrive en god ingress, vi kan dele opp artikkelen med underoverskrifter, vi kan bruke punktlister og vi kan legge stoff til fordyping i ekspanderende bokser. Alt dette hjelper elever med å få med seg innholdet. Brukeren kan miste oversikten om hen må skrolle for mye, så del heller opp stoffet ditt i flere artikler hvis det er en lang side med mye tekst.

3. Universell utforming av fagartikkel

En fagartikkel består normalt sett av flere modaliteter. TekstDet er vanligvis en del tekst, og bildedet er ofte ett eller grafikkflere ervisuelle detelement isom debilder flesteeller fagartikler.grafikk. Det kan også være video, lyd eller interaktivt innhold frai H5Pen fagartikkel. 

Teksten er kodet riktig og er strukturert på en logisk måte (WCAG 1.3.1)
Vi lager god og relevant struktur i ressursene, vi bruker mellomtitler og deler opp teksten med punktlister der det er naturlig For elever som ikke får så godt utbytte av tekst alene (for eksempel elever med skrive- og leseutfordringer) kan visuell eller byggetauditivt inninnhold fraknyttet whitelist.til

Hovedregelenteksten ergjøre atden ikke-lettere å forstå Vi tilstreber klarspråk og tilpasser språket til videregående elever for å gjøre språket tilgjengelig for flest mulig Ikke-tekstlig innhold skal ha tekstalternativ (WCAG 1.1.1). NårDet detbetyr gjelderat bilder har alt-tekst, lyd er transkribert og video er dettekstet. flere grep viVi kan taogså omtale sentralt innhold fra bilder og modeller i brukteksten. for å lage tekstalternativ:

aktuelle punkter

Evt. oppsummering/mer

Les mer: 
UU: tekst
UU: bilder og grafikk
UU: video
UU: H5P (generelt)
UU: lyd

4. Brukerinnsikt om fagartikler

Vi har gjortfått en del brukerinnsikt om fagartikler. Vi har ikke sett på fagartikkel som sjanger i seg selv, men hvordan elever på ulike utdanningsprogram og i ulike fag møter ulike læringsressurser, deriblant mange brukertesterfagartikler. av

Noe videoinnhold.vi Elevenehar funnet ut er: 

elever liker sider med god struktur. Det betyr at innholdet er strukturert logisk med mellomtitler.
elever liker godt videoinnhold.å Delese vilpunktlister seelevene detliker somat detvanskelige ord blir snakketforklart, om,gjerne ikkemed seen påkortfattet personerforklaring som bare snakker.

(forklaringstjenesten) punkterunngå for tungt språk med lange setninger og mange fremmedord visuelle, relevante elementer er positivt i en artikkel, og kan gjøre at elevene blir mer innstilt til å lese lengre en del elever er negative til sider med svært lange tekster, noen "gir opp" og blir umotiverte om en ressurs har svært mye tekst

Les mer: Brukerinnsikt om tekst i fagartikkel

5. Rettigheter,Relevant lisenserinnhold

Godt og tekniskinkluderende kvalitetspråk
Klarspråk (eller annet relevant for denne typen)Språkrådet)