Baklengs planlegging
Innledning
Forskning viser at elever som har klare læringsmål utvikler en mer anvendt og dypere kunnskap enn elever som har prestasjonsmål.
Kjerneelementer og kompetansemål i læreplanen i et fag er utgangspunktet for planlegging av læringsressurser. Deretter handler det om å jobbe fram en tett sammenheng mellom definerte læringsmål, læringsaktiviteter og evaluering av læring. Det kan illustreres slik:
(Får ikke lasta opp .svg-fil??)
Læringsmål
Læringsmål er operasjonalisert fra kompetansemål i læreplanen i et fag. Læringsmålene kan formuleres slik:
- hva eleven skal vite etter å ha jobba med ressursene
- hva eleven skal kunne gjøre etter å ha jobba med ressursene
- hva eleven skal forstå etter å ha jobba med ressursene
Læringsaktiviteter
Gjennom læringsaktiviteter som å lese en fagtekst, se en undervisningsvideo eller lytte til en fagpresentasjon tilegner elevene seg kunnskaper.kunnskap. Elevene kan også bli bedt om å drøfte en problemstilling alene, eller diskutere den sammen med andre. Læringsaktiviteter kan også være interaktive quizer og øvelser, og oppgaver der elevene blir utfordret til utforskning og produksjon, og til å reflektere over egen læring. Læringsaktiviteter kan skje i verksteder, i klasserommet eller hjemme, men også ute i felt eller i praksis. Læringsaktiviteter er altså samlebegrepet for alt det eleven gjør for å lære noe innen et område.
Evaluering av læring
Elevene må forstå rammene for det de skal lære. De forventningen elevene får presentert til hva som skal læres når de starter på et arbeid, må stemme overens med den refleksjonen de blir bedt om å gjøre seg om egen læring i slutten av læringsprosessen.
- Hva er formen på det som skal vurderes? Er det muntlige framføringer, dokumentasjon,
skrifligeskriftlige innleveringer, produksjoner? - Hva skal vurderes ved elevprestasjoner? Bruk av begreper, håndlag ved verktøybruk, faglig deltakelse, grad av gjennomføring i en oppgave?
Det er viktig at elevene forstår hvilke bevis for læring de skal framskaffe, og at de utfordres til å vurdere bevisene selv. Da må rammene for hva som skal vurderes, være tydelige, både når det gjelder hvilken evalueringsform som skal brukes, og hva som skal evalueres.
Baklengs planlegging
Baklengs planlegging er en god metodikk for å sikre sammenheng mellom læringsmål, læringsaktiviteter og evaluering.
I følge Wiggins og McTighe, inneholder baklengs planlegging disse elementene:
1. Beskriv forventede resultater
- Hvilke læringsmål ligger til grunn for undervisninga?
- Hva skal elvene vite, gjøre og forstå etter læringa er ferdig?
- Hva er den varige forståelsen elevene skal ha etterpå?
- Hva skal vi prioritere og hva skal vi velge bort?
2. Beskriv bevis for læring
- Hvordan skal vi vite om elevene når måla?
- Hva teller som bevis for mestring og forståelse?
- Hva vil være tilstrekkelig bevis for forståelse etter at læringa har funnet sted?
3. Planlegg læringsaktiviteten
- Hva slags kunnskap (fakta, begreper, prinsipper) trenger elevene for å nå resultatene?
- Hva slags ferdigheter (prosesser, prosedyrer, strategier) trenger de?
- Hvilke aktiviteter vil utstyre dem med slike kunnskaper og ferdigheter?
- Hva skal undervisninga inneholde og hvordan skal den foregå?
- Hvilke materialer og ressurser trenger vi for å nå måla?
Kan vi lenke til Jan Arves dokument med mal?
Jan Arves notat: https://docs.google.com/document/d/12WgHfrE-Z9AW3NSgOgofoLuRsPNYsKq2_JxCv2CydTw/edit
Kilde:
Dweck, C. (1999). Self-Theories: The Role in Motivation, Personality and Development. Philadelphia: Psychology Press.
Henta fra verktøykassa: Baklengs planlegging - Verktøykassa – for lærere - NDLA