Blooms taksonomi

Innledning

Blooms taksonomi består av seks ulike kunnskapsnivåer med ulik og stigende kompleksitet. Når vi skal lage oppgaver og aktiviteter på NDLA tilstreber vi å lage varierte oppgavetyper med mange ulike kunnskapsnivåer innad i et emne og i et fag. Det er forskjeller på fagene og kompleksiteten i læreplanene. 

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.                                                                                                                                   Opplæringsloven, § 1-3

Blooms taksonomi ble utviklet av Benjamin Bloom i 1956 og viser seks ulike læring- og kunnskapsnivåer. På det første og mest grunnleggende steget er det "enkel" puggekunnskap og handler om å huske og gjengi. For hvert steg i kunnskapstrappa øker kompleksiteten i kunnskapen og gjør at eleven i større grad har forstått stoffet og kan bruke det på en selvstendig og på nye måter. Det er mer krevende å anvende, analysere og vurdere enn å gjengi og å forstå noe. For å kunne komme opp på høyere kunnskapsnivåer må vi ha den grunnleggende kunnskapen og forståelsen for et konsept eller tema.

Seks kunnskapsnivåer

 Det er seks steg i kunnskapstrappa i Blooms taksonomi. 

1. Huske og gjengi

Å huske og gjengi blir ofte kalt for "papegøyekunnskap". Det kan være å kunne verbbøyinger, gloser og begreper på rams. 

2. Forstå

ggg

3. Anvende

ggg

4. Analysere

hh

5. Vurdere

hh

6. Skape

Eksempler på oppgaver med ulike kunnskapsnivåene

 

Relatert innhold

Udir: Veileder tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

Kilder 

Shabatura, J. (2022) "Using Bloom´s Taxonomy to Write Effective Learning Outcomes", University in Kansas, fra https://tips.uark.edu/using-blooms-taxonomy/

Skrevet av Stina Grolid