Blooms taksonomi

Innledning

Blooms taksonomi består av seks ulike kunnskapsnivåer med ulik og stigende kompleksitet. Når vi skal lage oppgaver og aktiviteter på NDLA tilstreber vi å lage varierte oppgavetyper med mange ulike kunnskapsnivåer innad i et emne og i et fag. Det er forskjeller på fagene og kompleksiteten i læreplanene. 

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.                                                                                                                                   Opplæringsloven, § 1-3

Blooms taksonomi ble utviklet av Benjamin Bloom i 1956 og viser seks ulike læring- og kunnskapsnivåer. På det første og mest grunnleggende steget er det "enkel" puggekunnskap og handler om å huske og gjengi. For hvert steg i kunnskapstrappa øker kompleksiteten i kunnskapen og gjør at eleven i større grad har forstått stoffet og kan bruke det på en selvstendig og på nye måter. Det er mer krevende å anvende, analysere og vurdere enn å gjengi og å forstå noe. For å kunne komme opp på høyere kunnskapsnivåer må vi ha den grunnleggende kunnskapen og forståelsen for et konsept eller tema. Det betyr at det vil være forskjell på fagene på NDLA, i hvor stor grad man skal inkludere alle stegene i trappa. Nybegynnerfag har større behov for de første nivåene, enn fag der elevene allerede har en kunnskapsbase. 

Vær obs på at mange av H5P-typene vi bruker, er laget for det første nivået i taksonomien. Men det går an å legge inn instruksjoner til oppgavene som for eksempel gjør at elever må begrunne valgene sine, og foreta vurderinger sammen. Da kommer vi litt høyere opp i trappa. Les mer om dette i H5P-boka (lenke)

Seks kunnskapsnivåer

 Det er seks steg i kunnskapstrappa i Blooms taksonomi. I denne modellen ser du nivåene, med sentrale verb knyttet til nivåene. Om du tenker på hva du vil be elevene gjøre i en oppgave eller aktivitet, eller hvilket læringsutbytte elevene skal ha av ressursen du lager, kan du legge merke til hvilke verb du trenger for å beskrive dette. Da vet du hvor i taksonomien oppgaven eller ressursen ligger. 

1. Huske og gjengi

Å huske og gjengi blir ofte kalt for "papegøyekunnskap". Det kan være å kunne verbbøyinger, gloser og begreper på rams. 

2. Forstå

ggg

3. Anvende

ggg

4. Analysere

hh

5. Vurdere

hh

6. Skape

Eksempler på oppgaver med ulike kunnskapsnivåene

 

Relatert innhold

Udir: Veileder tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

Kilder 

Shabatura, J. (2022) "Using Bloom´s Taxonomy to Write Effective Learning Outcomes", University in Kansas, fra https://tips.uark.edu/using-blooms-taxonomy/

Skrevet av Stina Grolid og Margreta Tveisme