Skip to main content

Forklaringer

Forklaringer av vanskelige ord / fagbegrep kan gjøre teksten mer tilgjengelig.

Med begrepsforklaringer menes forklaring av ord i løpende tekst. Disse kobles primært til ord ved understreking. Begrepsforklaringer bør ikke være mer enn 25 ord. De kan gjerne inneholde et kort eksempel som kan hjelpe eleven til å forstå betydningen.

Hva kan en begrepsforklaring inneholde?

Begrepsforklaringer kan inneholde bilder, men ikke video, h5p eller lyd. Bilder bør ikke ta så stor plass at eleven må skrolle for å lese selve forklaringa, det vil være forstyrrende for leseflyten. Bildet bør derfor være i breddeformat. Det gjelder det samme for bilder her som ellers på ndla.no - at bildet bør tilføre noe. Pyntebilder skal unngås. 

Hvor mange forklaringer kan en tekst inneholde?

For mange forklaringer i samme tekst kan stykke opp lesinga og dermed forstyrre leseflyten. Ofte passer det med 3-5 per artikkel. Hvis mange ord trenger forklaring, vil det være bedre med ei begrepsliste (definisjonsliste) til slutt i artikkelen.

Hvis jeg ser mange ordforklaringer, tenker jeg: her er det mer jeg må lese og mange vanskelige ord. (Elev, fra brukertest)

Eksempler


Hva skal ikke være forklaring?

Forklaringer av verktøy og fenomen som handler om hva noe er og dets virkemåte skal lages som artikler.

Dersom Omforklaringen valger avlengre designen forca forklaringer.25


ord bør det heller lages en forklaringsartikkel. 

DenneHer tekstenbør erdet ikkekomme ferdigskreveten enda.lenke til egen artikkel om forklaringsartikkel. 

Det å markere et vanskelig ord på en eller annen måte ble innført på ndla.no allerede i 2009. Logikken er selvsagt at en vil bruke korrekte begrep, faguttrykk og av og til litt vanskelige ord som elevene kanskje trenger en forklaring på. Det har vært flere ulike design på ordforklaringer i tekst. Vi har valgt det nåværende designet på grunn av lovverket rundt UU som sier at et interaktivt element skal være:

  • tydelig markert visuelt på mer en en måte. (vi har nå en litt annen skriftfarge en på brødtekst, og vi har en dobbeltstrek under ordet med forklaring.)
  • Vi har en tydelig dobbeltstrek for å skille dette fra en vanlig lenke.
  • Vi har så gode kontraster som vi har for å oppfylle WCAG 2.1
    • Kontrastforhold på minst 4,5:1. UU-tilsynet anbefaler allikevel at vi bruker /,0:1
    • De vil ha en "høykontrastversjon"
  • Alt designet er laget med så gode kontraster som WCAG-kravet sier. 
  • Ved mouseover vil ordet bli markert med et mørkt felt og selve bokstavene blir hvite. 
  • Når en trykker på ordet vil det bli markert med en annen blåfarge, og bokstavene blir mørke. 
  • For skjermlesere skal det også være veldig tydelig hva som skjer. Nå får en lest opp ordet, så får en forklart at dette er en "lokalmeny med dialog minimert knapp. Du er på en knapp. Trykk på CTRL + tilvalg + mellomrom for å vise en liste med valg.  " Når du så trykker på dette og aktiverer pop-up vinduet får du lest opp at ordet det gjelder, "begrepsforklaring, etc. 

Forklaring og forklaringsartikkel. Kva er kva?

  • En begreps-/ordforklaring skal være kort og konsis. Den skal hjelpe eleven å forstå det vanskelege ordet, begrepet eller fremmedordet. Utan å forstyrre leseflyten i artikkelen ein leser. Veit du ikkje kva populisme er, så er det kanskje vanskeleg å lese vidare utan å sjekke ordet.
  • Ein forklaringsartikkel er ein stad mellom artikkel og forklaring. Her forklarar ein kanskje eit fenomen, eit verktøy, ein samanheng eller ein prosess. Det er viktig å både sjå og lese om kva ein bruker ein 6-aksa robotarm for å forstå korleis ein skal bruke den i eit arbeidsoppdrag. Det same når ein skal lære seg ulike verbklassar i engelsk, då må ein forstå og sjå fleire døme på action verbs and linking verbs. Det kan hende du må lese fleire forklaringsartiklar etter kvarandre for å lære deg kva ulike verktøy som skal brukast, korleis dei virker og korleis dei ser ut, eller kva uttrykk du må kunne før du går i gang med CNC.

Back to top