Skip to main content

Synstolkning

Hva er synstolkning?

Synstolkning gjør at visuelt innhold i levende bilder blir beskrevet, og gjør det mulig for personer med synsnedsettelse å få få med seg visuell informasjon i video. Når vi produserer nytt videoinnhold på NDLA skal vi lage synstolket video. Vi bruker normalt sett standard og integrert synstolkning i våre videoer. Vi anbefaler å gå for integrert synstolkning når dere planlegger og produserer ny video.  

Blindeforbundet anbefaler at bildebeskrivelsene er nøytrale, og at lyden ikke kommer oppå dialog eller tale i filmen. I synstolkningen skal vi beskrive hva som skjer, hvordan ting ser ut, hvem vi ser, kroppspråk, ikke-verbal kommunikasjon og hvordan elementer er plassert (Blindeforbundet). Fortellerstemmen bør skille seg fra de øvrige stemmene i videoen.  

Det fins flere måter å synstolke videoer på. Det er vanlig å dele inn i tre ulike metoder:

  • Standard synstolking
    Etter at en video er produsert blir det laget en egen synstolket versjon der visuelt innhold blir lest opp i tillegg til selve videoen. Vi beskriver korte trekk av en scene, leser opp tekstplakater, eller sier navn og stilling når det dette står med tekst. Noen ganger kan vi lese oppå bildene mens videoen går, men dersom det er mye informasjon i ruta må vi pause videoen, fryse bildet og lese opp. Dette kalles for utvidet synstolkning. Det gjør at vi får to versjoner av filmene, og synstolket versjon vil bli lengre. Hvis vi vi leser oppå levende bilder må det være svak eller ingen lyd under. For eksempel hvis det er fem sekunder med miljøbilder kan vi si "En mann går i en skog" mens bildene går. Vi skal ikke legge inn og lese opp beskrivelser oppå høy tale eller høy musikk.
  • Integrert synstolking
    Den integrerte synstolkningen skjer i den "vanlige" filmen, og gjør at vi får en video. Når vi planlegger og gjør opptak med integrert synstolkning inkluderer vi de med nedsatt eller manglende syn bedre i produksjonen. Ved å integrere synstolkningen fokuserer vi på elever som ikke kan se og vi gjør det også lettere for alle ved å konkretisere mer av innholdet. Vi kommuniserer bedre hvis vi sier "putt arbeidsstykket i tjoksen", i stedet for "jeg putter den der".  
  • Tekstbasert synstolking
    Beskrivelser i tekstform, litt som en transkripsjon av lyd. Denne er koblet til tidskoder i videoen. Vi benytter oss ikke av denne synstolknings-metoden i NDLA.

Integrert synstolking av interne videoproduksjoner i NDLA

Synstolka versjoner av undervisningsfilmer skal sørge for at svaksynte får med seg det sentrale faglige innholdet i videoene. Vårt mål er at vi lager integrert synstolkning når vi produserer videoinnhold.

  1. Forklar visuell informasjon som er nødvendig for å forstå helhet og sammenheng(er). Synstolking skal for eksempel si noe om hvem som er til stede, og hvor personen(e) befinner seg. Bare i den grad det er nødvendig for å forstå den faglige og innholdsmessige sammenhengen i videoen.

  2. Musikk og bakgrunnslyder skal være så lave at all tale høres helt tydelig.

  3. Personer som opptrer, presenterer seg med navn, yrke, tittel, arbeidssted – dvs. med relevant og nødvendig informasjon om egen person.

  4. Vi presenterer og forklarer grafer, diagrammer osv. i videoen.

  5. Den som har ordet i filmen og beskriver eller forklarer noe, uttrykker seg presist. For eksempel:

    • Hen bør si “Nå går vi inn i kostymeavdelingen”, ikke “Nå går vi inn her.”  

      • Hen bør unngå instruksjoner som “Nå kan vi overføre linjene hit og ta passeren dit og trekke den der."

      • Hvis en person bruker et verktøy, gjennomfører en prosedyre osv., må hen sette navn på verktøyet, forklare framgangsmåten presist og bruke fagspråk (eks: hvordan måle blodtrykk).

    • Hen må unngå ord som hit, dit, ned, bak her, der, under, slik, på denne måten osv. –  denne typen adverb “peker” mot ting bare seende kan identifisere.  

Eksempler på synstolking


Eksempel: Standard synstolking synstolking 

Kildearbeid og målgrupperetting (NDLA)
Den første videoen har synstolking, og ved å velge knappen "bytt til synstolket versjon" kan brukeren bruke dette alternativet. Synstolket versjon er 8:29 mot vanlig versjon som er 6:34 lang. Her starter videoen med en fortellerstemme som forteller hva som skjer i ruta. "Vi ser innklipp fra serien Rådebank. En volvo kjører gjennom en stille bygate. En ung gutt sitter i volvoen og kjører mens han ser ut. Ellen Ramstad, innholdsutvikler Utviklingsavdeling i NRK sitter og snakker...". Dette gjør at personer som ikke ser kan få informasjon om det visuelle innholdet i filmen.

NRK: Cammo, sesong 1, episode 1
Den synstolkede videoen om karakteren Cammo starter med en stemme som beskriver hva som skjer i ruta som ikke-seende går glipp av: "En kvinne med rosa langt hår filmer seg selv". Denne voice-overen er kun i den synstolkede versjonen.  

Eksempel: Integrert synstolking

Videoer om dokumentert sikkerhetsopplæring (Industriteknologi vg2) ble planlagt med integrert synstolkning. Det gjør at eleven som snakker og viser innholdet i videoen sier hva han heter, og forklarer hva slags verktøy og bestanddeler han bruker, i stedet for å si "sjekk at det fungerer" sier han "Nå ser vi at spindelen roterer. Hvis sensoren fungerer som den skal, vil den skru seg av med en gang jeg løfter den." (2:16-2.23) (Dokumentert sikkerhetsopplæring (video 1 Dreiebenk)

Du ønsker kanskje også å lese

UU: Video
Kvalitet i video
Brukerinnsikt om video

Kilder

Blindeforbundet (2023): Synstolking. Hentet ned 14.06.23 fra https://www.blindeforbundet.no/universell-utforming/synstolking
Medialt (2023): Synstolking. Hentet ned 14.06.23 fra http://medialt.no/synstolking/1389.aspx
UUtilsynet (2023): Synstolkning av video. Hentet ned 14.06.23 fra https://www.uutilsynet.no/veiledning/synstolking-av-video/224

Back to top