Vi bruker CC-lisenser på NDLA

Hvorfor bruker NDLA CC-lisenser?

NDLA ønskerønsker åå bidra til deling og gjenbruk av digitale læringsressurserlæringsressurser (utvikling og forvaltning av digitale fellesgoder). Dette ønsketønsket er nedfelt i NDLAs  formål.formål. Med CC-lisenser bidrar NDLA og andre OER-organisasjoner til åå oppfylle Unescos anbefalinger om bruk av åpneåpne digitale læringsressurserlæringsressurser (OER) for åå sikre morgendagens utdanning med like muligheter for alle. Vi bruker derfor åpneåpne lisenser såså langt det er mulig. CC-lisenser åpneråpner for fri tilgang og for utnytting av potensialet som ligger i bruk og gjenbruk av digitalt innhold.

Som forvalter av digitale fellesgoder skal vi ogsåogså ivareta alle rettigheter knyttet til åndsverk.åndsverk. NDLA følgerfølger derfor åndsverklovenåndsverkloven og god skikk. Med CC-lisenser har vi et rammeverk som hjelper oss åå inngåinngå klare avtaler med rettighetshavere og åå formidle bruksrettighetene tydelig til brukere av innholdet. Med CC-lisenser er ogsåogså betingelsene for bruk av innhold avklart ved avtaleinngåelse.avtaleinngåelse. Dette gir forutsigbarhet for NDLA som forvalter innhold, og det gjørgjør deling og videre bruk praktisk mulig. Slik legger vi til rette for full utnyttelse av vårtvårt digitale innhold.

Hvordan forvalter NDLA digitale fellesgoder?

Alt innhold påpå NDLA skal merkes tydelig og korrekt. BådeBåde elever, lærerelærere og andre brukere skal trygt kunne gjenbruke og dele innhold de finner påpå NDLA. Tydelig og korrekt merking gjørgjør ogsåogså at opphavere og andre rettighetshavere ser og kan stole påpå at rettighetene deres blir ivaretatt.

En opphaver fårfår etter åndsverklovenåndsverkloven automatisk opphavsrett til et verk nårnår det skapes. Det er ikke mulig frasi seg denne retten, derfor er navngivelse av opphaver obligatorisk. Selv om man ikke kan si fra seg de ideelle rettighetene (dvs. navngivelse) i Norge, kan man likevel forvalte de økonomiskeøkonomiske rettighetene påpå ulike måtermåter og påpå den måtenmåten legge til rette for bruk og deling. Dette gjelder alle typer åndsverk,åndsverk, som tekst, fotografier, video og musikk.

Flere typer lisenser

Felles for CC-lisenser er at videre bruk av et verk er vederlagsfri såså lenge en følgerfølger krediteringsreglene oppgitt i lisensen. Men det fins ulike typer CC-lisenser som setter ulike begrensinger for bruken. 

CC-lisensene finnes i disse kombinasjonene:

• BY (Navngivelse; NLOD-lisensen kan oversettes til denne)

• BY-SA (Navngivelse –– Del påpå samme vilkår;vilkår; GNU-GPL-lisensen kan oversettes til denne)

• BY-ND (Navngivelse –– Ingen bearbeidelse)

• BY-NC (Navngivelse –– Ikke-kommersiell)

• BY-NC-SA (Navngivelse –– Ikke-kommersiell –– Del påpå samme vilkår)vilkår)

• BY-NC-ND ( Navngivelse –– Ikke-kommersiell –– Ingen bearbeidelse)

I tillegg benyttes public-domain-merking for verk som har falt i det fri:

• PDM (Public Domain Mark): Slik merkes verk som har falt i det fri, det vil si verk der vernetida har utløpt.utløpt.

• PDD (Public Domain Dedication, eller CC0): Slik merkes verk som opphaver aktivt har gitt til allmennheten. Denne lisensen kan ikke brukes i Norge, men vi kan bruke materiale fra utlandet som er lisensiert påpå denne måten.måten. 
  

NDLAs målmål for lisensiering

NDLA ønskerønsker åå publisere sitt egenproduserte innhold under Creative Commons-lisensen
Navngivelse –– Del påpå samme vilkår.vilkår. Denne lisensen gir mulighet for sværtsvært fleksibel gjenbruk. Samtidig fungerer lisensen som et incitament til åå fåfå flere til åå dele. Medarbeidere  i NDLA inngårinngår avtale om åå publisere under denne lisensen. 

Vi ønskerønsker videst mulig bruksrett ogsåogså påpå vårtvårt innkjøpteinnkjøpte innhold. Creative Commons-lisensen Navngivelse er altsåaltså åå foretrekke ved innkjøp.innkjøp. Innhold under denne lisensen kan kombineres med BY-SA-innhold, men ogsåogså med innhold med andre typer bruksrett der dette kan værevære ønskeligønskelig eller nødvendig.nødvendig. 

NDLA kan ogsåogså kjøpekjøpe inn og merke innhold med begrenset bruksrett nårnår det innkjøpteinnkjøpte innholdet anses åå ha stor læringsverdilæringsverdi trass i at gjenbruk ikke er mulig. NDLA måmå av og til velge mellom muligheter for bruk og muligheter for gjenbruk. Filmtjenesten vårvår er et eksempel påpå dette. 

Det kan ogsåogså værevære aktuelt åå bruke musikk og bilder av kunstverk. Innhold som kreves innrapportert til Bono eller Tono (avtalelisens), kan ikke fåfå CC-lisens. Men fordi måletmålet vårtvårt er åå utvikle digitale fellesgoder, vil vi alltid søkesøke etter muligheter for åpneåpne løsningerløsninger som muliggjørmuliggjør gjenbruk av digitale ressurser.

NDLA skal ha markering av opphavsrett (opphavsperson/rettighetshaver) påpå alle typer åndsverkåndsverk påpå sidene våre.våre. NårNår et åndsverkåndsverk har flere opphavspersoner, skal alle navngis.

Bruk av skjønnskjønn

CC-lisenser gir gode retningslinjer for trygg bruk, men det kan likevel værevære nødvendignødvendig åå bruke skjønnskjønn nårnår en skal vurdere mulighetene for bruk og gjenbruk:

• Sammensattsammensatt materiale måmå gjennomgåsgjennomgås for åå sikre at alle lisenser påpå del-innhold er ivaretatt.ivaretatt

• Modellklareringmodellklarering måmå i utgangspunktet sjekkes hver gang et bilde gjenbrukes påpå et nytt sted. sted

• Detdet kan finnes ulike oppfatninger av hva som er ikke-kommersiell virksomhet.virksomhet