Kvalitet i bilder

1. Innledning

VisualiseringGode relevante bilder og illustrasjoner kan forklare kompliserte prosesser og situasjoner på en rask og effektiv måte, mens et irrelevant bilde kan forvirre mottakerne, og devaluere hele ressursen.

Tenk på visuell kommunikasjon som et språk der visuelle enkeltelementer og visuell helhet er like viktig som arbeidet med ord og syntaks for å skape mening og gode opplevelser. Det er en selvfølge at den visuelle historien støtter opp om, og ikke motsier verbaltekstens historie.

Relevante bilder og illustrasjoner har evnen til å vekke oppmerksomhet og umiddelbart sette følelser i sving. De kan raskt gi oversikt, mens noen detaljer og situasjoner blir mye bedre forklart av ordene.

Udir sin veileder for kvalitet i læremidler har flere punkter som er relevante for våre kjennetegn på kvalitet i bilder:

Innholdet kombinerer forskjellige kommunikasjonsuttrykk som er tilpasset målgruppen og utfyller hverandre. For eksempel tekst, bilde, animasjon og film.  Elevene kan identifisere seg med innholdet  Innholdet er dagsaktuelt og variert

Forskjellige typer av visualisering kan gjøre det lettere å forstå et innhold. Noen ganger kan kombinasjonen av bilde og tekst gjøre at flere elever får bedre utbytte av en ressurs, enn hvis den kun inneholdtinneholder bilde eller tekst. Vi  
Relevant bildetekst er viktig og skal utdype budskapet i bildet / illustrasjonen, ikke gjenta det vi ser. Noen ganger kan meddet fordelvære beskrivehensiktsmessig ellerå forklarestille hovedinnholdrefleksjonsspørsmål knyttet til det visuelle elementet i visuelleselve modellerartikkelen. nårDet er også viktig at det aktuelle bildet plasseres fysisk nærme den aktuelle teksten.

For å styrke den generelle troverdigheten, gi inntrykk av en gjennomarbeidet ressurs og en profesjonell aktør, bør vi anstrenge oss for å ha et helhetlig uttrykk på bilder innen ett emne.

Vær forsiktig med bruk av generiske bilder fra utenlandske bildedatabaser som ikke vår målgruppe kan identifisere seg med. Det kan oppfattes som at vi ikke tar målgruppen på alvor, som igjen er relevantnegativt for vårt omdømme som kvalitetstilbyder av læremidler.

Bilder som kun er dekorative ødelegger kommunikasjonsprosessen, og bør unngås!  Det kan sammenliknes med å sette inn en tilfeldig, men isolert sett, hyggelig setning, i teksten.

en

UdirDet kvalitetsveilederblir meningsløst og forvirrende for læremidler – relevante påstander

artikkel. målgruppen.

4. Læremiddelet har multimodalitet som sammen støtter læring

At læremiddelet benytter flere kommunikasjonsuttrykk samtidig (for eksempel tekst, bilde, lyd, animasjon eller film), omtales som multimodalitet. Det multimodale innholdet støtter læring når de ulike kommunikasjonsuttrykkene er tilpasset målgruppen og utfyller og forsterker hverandre.

Eksempel på kjennetegn:

Læremiddelet kombinerer tekst, bilde, lyd, animasjon eller film. Trykte læremidler har lyd, animasjon og film som ressurs som er tilgjengelig utenfor læremiddelet.

Udir: Veileder for kvalitet i læremidler i alle fag

2. Pedagogisk kvalitet og faglig ramme

NårSom vinevnt brukerbør foto,bilder / illustrasjoner ogstyrke grafikk,den må vi tenke på at disse bør ha en egenverdi foraktuelle ressursen. Det betyr at bildene utdyper tekst,teksten, forklarer sammenhenger eller vekker interesse for et bestemt tema. DeBildene kan brukes for å provosere eller for å få elevene til å reflektere. Vi

Skal børman unngåvelge fotografier eller illustrasjoner? Relevante virkelighetsnære fotografier har større troverdighet og kan skape større identifikasjon til aktuell tematikk. Illustrasjoner har en overlegen evne til å brukeforklare bilder som ren dekorasjonprosesser og hellerabstrakte utnyttebegreper. potensialetEn somkombinasjon liggerav iillustrasjon og fotografier kan sikre større forståelse for et bilde.bestemt tema eller prosess, samt identifikasjon og troverdighet hos målgruppen.

3. Universell utforming av bilder

Sentralt i universell utforming er det første WCAG-prinsippet: WCAG 1.1.1. Alt ikke-tekstlig innhold skal ha et tekstalternativ. For brukere som ikke ser, og som har nedsatt syn, gir visuell informasjon i bilder liten eller begrenset informasjon. Våre bilder skal ha alt-tekst, slik at de som bruker skjermleser får denne informasjonen. Hvis bildet er rent dekorativt trenger vi ikke alt-tekst, og kan merke det som dekorativt i ED. Vi må også bruke gode kontraster og tenke på fargesammensetninger og hvordan visuelt innhold fungerer for fargebilder.fargebilder ? fargesvake? For eksempel kan en rød ‘’varselmarkering’’ på en grønn bakgrunn være vanskelig å oppfatte for noen som har utfordringer med å se forskjell på nyanser av rødt og grønt.

Les mer: Uu: bilder og grafikk

4. Brukerinnsikt om bilder

ViDet harer ikke gjort noengjennomført generell brukertest omav bilder, men vielevene fårgir stadig vekk tilbakemeldinger på bildeinnhold.

Noe

 avFølgende detgår vi vet, er følgende:igjen:

• Elevene liker at det er bilder og illustrasjoner i ressursene.
  
• Bilder hjelper elevene å forstå innholdet og gir de en lesepause.

Bildene må ha en funksjon og være relevante for sidenden ressursen de er på.illustrerer. Det er forstyrrende om det brukes bilder "‘’bare for å bruke bilder"bilder’’. Elevene opplever store bilder som viktigere enn små bilder, og de kan hoppe over små bilder. Elever liker å få bilder forklart, og mange leser bildetekstbildeteksten når de ser den.
 Det er positivt om illustrasjoner og bilder blir nevnt i teksten. NoenFlere liker klikkbare bilder (image hotspots) som kort forklarer bestanddeler i et bilde eller en tekstmodell. 

·       Sitater fra brukertest:
‘’Hvis man forstår ikke teksten, kan giman eleveneforstå den med bildene’’.
‘’Ei side med bare tekst er ikke motiverende’’. 

5. Hva slags bilder

Bildene bør være troverdige, ideelt sett vise mennesker i aktivitet, speile et inkluderende flerkulturelt samfunn og geografisk mangfold.

Faktabilder – dokumentarisk stil, har størst troverdighet.
Prosabilder – mer eller mindre regisserte bilder er mindre troverdig, men gir rom for å skape større forståelse. Prosabilder som ser ut som faktabilder fungerer ofte bra.

6. Bildekommunikasjon

Presentasjonsbilder

Det du ser er hva budskapet dreier seg om. For eksempel et produktbilde, et portrett, eller et landskapsbilde. Her illustreres vektere som gjennomfører billettkontroll:

Metonymiske bilder

Detaljer eller en lesepauseliten del som representant for helheten. Kan være en ny innfallsvinkel til noe kjent. Her illustreres forbrukerkjøpsloven:

Metaforiske bilder

Et bilde representerer noe helt annet og gitvinger nye kreftermottakeren til å lesetenke. merKan gi et nytt perspektiv, samt forsterke og klargjøre budskapet. Her illustreres begrepet; Mental vaskemaskin:

Husk:
De fleste bilder som er dårlige, er dårlige fordi de inneholder for mange uvesentlige elementer.

Bygger fargen opp omkring ønsket budskap, Er modellenes bekledning og utrykk tilpasset ønsket formidling? hva med lokasjonen? Er det artefakter i bildet som forteller at bildet er utdatert? Er det uvesentligheter som får for mye oppmerksomhet? Kan disse legges i skygge? Er sentrale deler av teksten.motivet i skygge? Hjelper det med et utsnitt?

LesSatt mer:på Brukerinnsiktspissen, omså bilderer ogdet grafikker ingenting i bildet som bare er der!
Enten så tilfører det noe, eller så trekker det ned. 

Relatert innhold

• Teknisk kvalitet bilder
• Jeg ønsker å bruke egne bilder / Jeg har fått bilder
• Vi bruker CC-lisenser på NDLA
• Ofte stilte spørsmål om lisenser
• uuu.standard.no fordypningsartikkel Gode bildebeskrivelser
• uuu.standard.no ressursside Gode tekstalternativer

Skrevet av MargretaStein Tveisme, Stina Grolid, Hedvig Myklebust og Sverre SkjoldDvergsnes