Kvalitet i interaktivt innhold (generelt)
1. Innledning
Interaktivt innhold er en samlebetegnelse på veldig varierte innholdstyper, og dermed finnes det utallige måter å bruke det på. Elever setter ofte pris på interaktivt innhold, siden det gjør at de kan være aktive og interagere med nettsiden. Det er viktig at det er lett å bruke og forstå, og at det interaktive innholdet bidrar til læring. Store H5P-baserte aktiviteter kan være tidkrevende og dyre å lage, og universell utforming kan være vanskelig å få til. Vi bør være varsomme med å starte store og avanserte H5P-produksjoner.
Hvis du skal lage kodekammer, anbefaler vi deg å lese sidene Veiledning utvikle kodekammer og Kvalitet i kodekammer.
Udir kvalitetsveileder for læremidler – relevante påstander
1. Læremiddelet oppleves som engasjerende for elevgruppen
Læremidler som engasjerer elevene, skaper motivasjon og lærelyst.
Eksempler på kjennetegn:
Læremidler som engasjerer elevene,
- har innhold som elevene kjenner seg igjen i
- er dagsaktuelle
- er lette å bruke
- tilbyr interaktivitet i eller utenfor læremiddelet
- har variasjon
- har en tiltalende visuell utforming
4. Læremiddelet har multimodalitet som sammen støtter læring
At læremiddelet benytter flere kommunikasjonsuttrykk samtidig (for eksempel tekst, bilde, lyd, animasjon eller film), omtales som som multimodalitet. Det multimodale innholdet støtter læring når de ulike kommunikasjonsuttrykkene er tilpasset målgruppen og utfyller og forsterker hverandre.
Eksempel på kjennetegn:
- Læremiddelet kombinerer tekst, bilde, lyd, animasjon eller film.
- Trykte læremidler har lyd, animasjon og film som ressurs som er tilgjengelig utenfor læremiddelet.
2. Pedagogisk kvalitet og faglig ramme
Interaktive innholdstyper kan gi stor verdi og er en av flere styrker med digitale læremidler. Vårt verktøy H5P gir en mengde muligheter for å lage spennende og engasjerende innhold. Husk at også når man bruker dette verktøyet, er Blooms taksonomi viktig å tenke på, slik at man ikke bare lager oppgaver på laveste nivå, som “dra og slipp”, “fyll inn ord” og så videre.
3. Universell utforming av interaktivt innhold
Interaktivt innhold er mindre tilgjengelig for en del av våre brukere, og det krever at vi er bevisst på universell utforming i produksjonen. Det inneholder ofte en kombinasjon av flere medier slik som bilde, tekst og video. En hovedregel er at viktig fagstoff skal ligge i fagartikkel (i Ed), det må ikke kun bli presentert i en H5P. Det må være lett å navigere og bruke interaktivt innhold med skjermleser og tastatur. Elementer i fagpresentasjoner må komme i riktig rekkefølge slik at tastaturnavigasjon og skjermleser gjengir innholdet riktig.
Les mer:
4. Brukerinnsikt om interaktivt innhold
Mange elever setter pris på interaktive elementer på nettsidene våre. Interaktivt innhold lar elevene "gjøre noe", og det kan virke motiverende. Det er viktig at interaktivt innhold har en funksjon, og at det er lett å bruke og forstå for elevene.
- Elevene liker avbrekk fra lesing og er ofte positive til interaktivt innhold. De kan tåle å lese mer av teksten på en fagside om de får en liten lesepause med interaktivt innhold.
- Elevene setter pris på flere vanskelighetsnivåer, de tåler noen enkle oppgaver som oppvarming.
- Elevene ønsker variasjon (vi kan variere oppgavetyper i et oppgavesett).
- Noen elever etterlyser mer farger, noen H5P-typer kan bli veldig grå.
- Elever setter pris på korte, interaktive repetisjonsoppgaver under en tekst.
- Elevene liker å kunne gjøre oppgaver uten å skrive.
Les mer: Brukerinnsikt om interaktivt innhold
5. Lisenser og rettigheter
Lisenser og rettigheter
Når vi lager H5P-er, må vi ha rettigheter til å bruke materialet vi bruker, og det skal framgå hvem som er opphaver, og hva lisensen er.
Hele H5P-en skal ha strengeste lisens
H5P-er kan være sammensatt av innhold med flere typer lisenser, og for å være helt sikker på at lisensen for en H5P er dekkende for alt innholdet, må vi gi H5P-en samme lisens som den strengeste lisensen i medieinnholdet vi bruker. Ta for eksempel en fagpresentasjon med tre bilder. Teksten og to bilder er produsert av oss i NDLA og har vanlig, åpen lisens (CC-BY-SA). I den samme H5P-en er det også et bilde har vi kjøpt av Scanpix, og det har opphavsrett. Da må hele H5P-en merkes med "opphavsrett".
En H5P skal ha like streng lisens som innholdselementet med den strengeste lisensen.
Skrevet av Stina Grolid og Margreta Tveisme